Matsvinn i norske hjem

Vi kaster fortsatt store mengder spiselig mat
Matsvinn er mat som kunne ha blitt spist, men som likevel blir kastet. Det må ikke forveksles med matavfall, som også inkluderer uspiselige deler som skall, bein, kjerner og kaffegrut.De siste kartleggingene fra Norsk institutt for bærekraftsforskning, NORSUS, viser at norske husholdninger kastet omtrent 193 200 tonn spiselig mat i 2023. Det tilsvarer i gjennomsnitt omtrent 35 kilo per person. For en familie på fire tilsvarer dette rundt:140 kilo spiselig mat i løpet av ett år

Dette er en beregning basert på gjennomsnittet på 35 kilo per person. Mengden vil naturligvis variere fra familie til familie. Husholdningene står for en stor del av matsvinnetI NORSUS og Matvetts samlede oversikt over matsvinnet i Norge utgjør husholdningene omtrent 47 prosent av det kartlagte matsvinnet. Oversikten viser totalt cirka 407 100 tonn matsvinn i hele verdikjeden. Det er viktig å være oppmerksom på at husholdningstallene i denne oversikten sist ble målt i 2023, mens enkelte andre sektorer har tall fra 2022–2024. Det betyr at en stor del av matsvinnet skjer etter at maten allerede er kjøpt og tatt med hjem.

Dette kaster vi mest av

NORSUS kartlegging viser at de største kategoriene i norske husholdninger er:
Måltidsrester: 37 prosent
Frukt og grønnsaker: 26 prosent
Brød og bakervarer: 20 prosent

Til sammen utgjør disse tre kategoriene mer enn 80 prosent av det kartlagte matsvinnet i husholdningene. Matsvinn koster også penger.
NORSUS har estimert at norske husholdningers matsvinn i 2023 representerte et økonomisk tap på rundt 11 milliarder kroner. Beregninger av den økonomiske verdien er usikre, blant annet fordi ulike typer mat har svært forskjellig pris. Tallet bør derfor betraktes som et nasjonalt anslag, ikke som en fasit for den enkelte familie.

Når vi tar bedre vare på maten vi allerede har kjøpt, kan vi både redusere matsvinnet og spare penger.

Utviklingen går i riktig retning

Matsvinnet i norske husholdninger ble redusert med omtrent 18 prosent per innbygger fra 2016 til 2023. Likevel kastes det fortsatt store mengder spiselig mat, og Norge har et mål om å halvere matsvinnet innen 2030.

Hvorfor EcoSave arbeider med oppbevaring

God planlegging, riktig temperatur, oversikt i kjøleskapet og god oppbevaring kan gjøre det lettere å bruke maten før den blir dårlig.

EcoSave-produktene er ikke målet i seg selv. De er hjelpemidler som kan gjøre det enklere å:
1. Oppbevare maten på en ryddig måte.
2. Beskytte maten mot luft og uttørking.
3. Få bedre oversikt over rester, og åpnede matvarer.
4. Bruke opp mer av maten man allerede har betalt for

Vakuumoppbevaring løser ikke matsvinnproblemet alene. Men sammen med gode innkjøpsvaner, riktig lagring og bedre bruk av rester kan det være ett av flere praktiske grep i hverdagen.

Våre kilder

Tallene på denne siden er hentet fra:

NORSUS – Matsvinn i norske husholdninger, publisert i 2024 og basert på husholdningstall fra 2023.
NORSUS og Matvett – Faktaark om matsvinn i Norge 2024, publisert i 2025.
Statistisk sentralbyrå, som publiserer statistikk over matavfall fra norske husholdninger.
SSBs matavfallstall inkluderer også uspiselige matrester og skal derfor ikke omtales som bare spiselig matsvinn.

ps.  Matsvinnet var omtrent uendret i 2025

Matvett's undersøkelse for 2025 viser at folk oppga å kaste omtrent like mye spiselig mat som i 2024. Det er dermed ikke dokumentert noen ny reduksjon fra 2024 til 2025.